Høringsinnspill fra Energi i Nord
Høringssvar fra Energi i Nord: Representantforslag 6 S (2025-2026), Dokument 8:6 S (2025-2026)
Nord-Norges største utfordring i dag er politisk vingling. Skal Finnmark utvikles på lik linje med resten av landet, eller skal fylket være en nasjonalpark?
Vi har i flere tiår sett en fraflytting som bli mer dramatisk jo lenger nord i landet vi kommer. I Finnmark har vi så å si ingen vekstnæringer på land i dag. Eksisterende næringsliv kan ikke utvikle seg eller kutte utslipp. Nye grønne industriprosjekter utsettes eller kanselleres. Investorer vurderer knapt Finnmark. Fellesnevneren er at det ikke er tilgang til det aller mest grunnleggende: Kraftnett.
For å skape optimisme og fremtidstro i Nord-Norge generelt og i Finnmark spesielt trenger vi lønnsomme investeringer som kutter utslipp, skaper trygge arbeidsplasser for folk som vil bo og leve i regionen, og verdiskaping for lokale bedrifter og lokalsamfunn.
Elektrifiseringen av Melkøya er et industriprosjekt som oppfyller alle disse kriteriene:
Det bevarer eksisterende arbeidsplasser.
Det genererer store ringvirkninger i form av lønnsomme oppdrag for næringslivet i Finnmark og i hele Nord-Norge.
Det gir solide inntekter til statskassen og til Hammerfest kommune, som benyttes til å finansiere velferd, og til å skape offentlige arbeidsplasser og investeringer som gir gode tjenester til innbyggerne og nye oppdrag for privat næringsliv i regionen.
I tillegg kutter elektrifiseringen utslippene fra Norges tredje største punktutslipp: 750.000 tonn Co2 per år. Dette er Co2-utslipp som forsvinner fra det norske og det globale kvoteregnskapet, dersom kvoten slettes.
For oss som hver dag går på jobb for å få fart på energiomstillingen, og for at denne skal skape verdier for bedrifter og samfunn i Nord-Norge er det smått utrolig at en så målrettet og effektiv satsing for kutt i klimagassutslipp og bevaring og utvikling av eksisterende industriarbeidsplasser i Finnmark blir motarbeidet fra våre egne stortingspolitikere.
Kraft- og industriløft for Finnmark, som ble annonsert i august 2023, inneholder dessuten en rekke andre tiltak, som også trues av Representantforslag 6 S. Aller viktigst i denne sammenhengen er byggingen av kritisk infrastruktur, som allerede er igangsatt. Til Hammerfest bygges det nå en lenge etterlengtet 420kV-linje, der Equinor nå betaler en stor andel i anleggsbidrag.
Byggingen er i gang, og å stoppe dette arbeidet vil gi alvorlige konsekvenser. Dersom Stortinget nå vedtar at Melkøya ikke skal få tilgang til kraft fra land via denne kraftlinja, hvem skal da betale anleggsbidraget for utbyggingen? Skal innbyggere og lokalt næringsliv i Hammerfestregionen overta denne fra Equinor, og betale en skyhøy nettleie som resultat av Stortingets snuoperasjon?
Hovedspørsmålene som må besvares og begrunnes i behandlingen av dette representantforslaget er:
Skal vi bruke kraftoverskuddet til å bevare eksisterende industriarbeidsplasser i Norge, men bare ikke i Nord-Norge?
Skal vi legge til rette for lønnsom næringsutvikling i Norge, men bare ikke i Nord-Norge?
Skal vi kutte utslipp i Norge, men bare ikke i Nord-Norge?
Skal myndighetene legge til rette for tilgang på ny fornybar kraft til industriutvikling og utslippskutt i Norge, men bare ikke i Nord-Norge?
Hvis nordnorske lokalsamfunn skal overleve og vokse utelukkende med grunnlag i kulturnæring, reiseliv og naturbaserte næringer blir det svært lite økonomisk overskudd til å bygge gode samfunn, og få arbeidsplasser å tilby folk som ønsker å bo i nord.
Som de sier i Utenriksdepartementet: «Ingen folk, ingen sikkerhet. Ingen sikkerhet, ingen folk.»
Hvordan skal Stortinget legge til rette for bosetting i denne kritiske grenseregionen mot Russland, dersom økonomisk lønnsomme næringsetableringer blir umulige å realisere?
Representantforslag 6 S vil også medføre alvorlige konsekvenser for Øst-Finnmark. Der går fraflyttingen raskest, investeringer i ny, kraftkrevende økonomisk aktivitet står helt stille på grunn av mangel på nettkapasitet, og regionen har i 20 år vært i en situasjon der samfunnssikkerheten er truet og utviklingsmulighetene begrenset på grunn av et underdimensjonert og svært gammelt sentralnett. I juni 2023 førte feil på denne linja til at hele Øst-Finnmark var uten strøm. Dersom denne feilen hadde oppstått i januar og ikke i juni kunne det medført alvorlig risiko for liv og helse. Likevel tas åpenbart situasjonen fortsatt ikke på alvor hos representantene som står bak Representantforslag 6 S, som setter hele Kraft- og industriløft for Finnmark i spill nok en gang.
Kraft- og industriløft for Finnmark skal sikre lønnsom næringsutvikling, utslippskutt og at kritisk kraftinfrastruktur bygges til Vest- og Øst-Finnmark. Dersom denne satsingen nå avbrytes og avlyses, står Norges nordligste region igjen tilbake uten muligheter for å tiltrekke kapital til næringsutvikling, samfunnsutvikling og utslippskutt.
Skal Finnmark utvikles på lik linje med resten av landet, eller skal fylket være en nasjonalpark?